Problemer med kartesiansk dualisme
Studiespørsmål | Hva er sinnets plass i naturen? | René Descartes og Elisabeth av Böhmen
Descartes hevder at sjelen er en immateriell substans som eksisterer uavhengig av kroppen. Men Elisabeth av Böhmen påpeker et kritisk problem: i den fysiske verden krever all kausalitet enten berøring eller romlig utstrekning – egenskaper Descartes’ sjel mangler. Hvordan kan da en immateriell sjel bevege en materiell kropp? Dette er kanskje den mest grunnleggende innvendingen mot substansdualismen, og den tvinger Descartes til å svare. Hans respons er å hevde at sjel-kropp-foreningen ikke kan forstås gjennom intellektuell refleksjon, men bare erfares gjennom dagliglivet og sansene. Se til brevvekslingen for å gjøre deg kjent med detaljene i Descartes’ argumentasjon, som vi analyserer her.
Vi tar for oss følgende spørsmål fra pensum om brevvekslingen mellom Descartes og Elisabeth av Böhmen:
Synes du at Descartes svar på Elisabeths argument er overbevisende?
Descartes’ respons på Elisabeths kausalitetsinnvending er filosofisk utilfredsstillende. Hans hovedstrategi er å innføre en tredje type primitiv idé – ideen om foreningen mellom sjel og kropp – som skal forstås på helt andre måter enn ideene om sjelen alene eller kroppen alene.