Dyd og menneskelig blomstring
Eksamensoppgave | Aristoteles | Philippa Foot | Dydsetikk
Om dydetikk hos Aristoteles, Den nikomakiske etikk. (ca. 1500 ord)
Dette essayet henviser til «Kapittel 13: Hva er dydsetikk?» i det nye exphil-programmet ved Universitetet i Oslo.
Aristoteles hevder at «så vil det menneskelige gode bestå i sjelens virksomhet i henhold til dyd, og hvis det er flere dyder, i henhold til den beste og mest fullkomne» (Aristoteles, 2021, s. 309).
Denne teksten redegjør for sammenhengen mellom dyd og lykke (eudaimonia) hos Aristoteles, og hvordan Philippa Foot anvender dydsetiske prinsipper i analysen av livets goder og avslutning. Videre vurderer vi om dyder virkelig er nødvendige for menneskelig blomstring ved å kontrastere Aristoteles med Mills hedonistiske utilitarisme og Nietzsches kritikk av dydetikken.
Eudaimonia som virksomhet i samsvar med dyd
Aristoteles’ forståelse av forholdet mellom dyd og lykke hviler på det såkalte ergon-argumentet (funksjonsargumentet). Hans resonnement er at dersom et menneske har en karakteristisk funksjon eller aktivitet (ergon), vil menneskets gode ligge i å utføre denne funksjonen godt.
Ergon-argumentet: Menneskets karakteristiske funksjon
Han begynner med en analogi: For en fløytespiller