Fra Platons former til Einsteins krumme rom
Albert Einstein | Platon | Moderne fysikk | Geometriens epistemologi
Om geometrisk kunnskap: Fra Platons former til Einsteins rom-tid (ca. 1500 ord)
Dette essayet henviser til «Kapittel 10: Rom og geometri. Hva kan vi vite uten erfaring?» i det nye exphil-programmet ved Universitetet i Oslo.
Einstein skriver i sin tekst om rom og geometri: «Det er åpenbart at vi kan tilegne oss kunnskap om proposisjonene i rent logisk geometri bare gjennom ren tenkning. Vi kan imidlertid ikke på denne måten få kunnskap om proposisjoner som handler om kroppene i den virkelige verden. For å få kunnskap om sistnevnte må vi bruke observasjoner». (Einstein, 2021, s. 362)
Denne teksten redegjør for Einsteins syn på hvordan vi kan oppnå kunnskap om geometri, og skillet han gjør mellom logisk og praktisk geometri. Videre vurderer vi hvordan Einsteins empiriske tilnærming utfordrer tidligere filosofiske posisjoner om at geometrisk kunnskap kan være uavhengig av erfaring.
Einsteins grunnleggende distinksjon
Einstein presenterer en fundamental epistemologisk distinksjon mellom to typer geometrisk kunnskap. Denne distinksjonen bryter med over to tusen år med filosofisk tradisjon som hadde sett geometri som paradigmet for a priori kunnskap.
Aksomatisk eller ren geometri
Den første typen er det Einstein kaller aksomatisk geometri eller rent logisk geometri. Dette er geometri forstått som et formalt system hvor begreper som “punkt,” “linje,” og “plan” er «tomme begrepsrammer» uten bestemt innhold. (Einstein, 2021, s. 360) Deres betydning er utelukkende bestemt av de aksiomene som spesifiserer relasjonene mellom dem.