Les videre om rom, geometri og a priori kunnskap
Videre lesning | Rom og geometri. Hva kan vi vite uten erfaring?
Kapittelet «Rom og geometri. Hva kan vi vite uten erfaring?» i pensum inneholder utdrag fra Immanuel Kants Kritikk av den rene fornuft og Albert Einsteins tekst «Geometri og erfaring».
Dette kapittelet handler først og fremst om kunnskapens natur: Hva kan vi vite med sikkerhet uten å måtte undersøke verden empirisk? Kant introduserer distinksjonene mellom analytisk og syntetisk kunnskap, og mellom a priori (uavhengig av erfaring) og a posteriori (avhengig av erfaring). Hans revolusjonære påstand er at det finnes syntetisk a priori kunnskap – dommer som både er informative og nødvendige uten å avhenge av erfaring. Geometrien er hans hovedeksempel: Den er ikke bare definisjoner (analytisk), men beskriver nødvendige strukturer i rommet som vi må kjenne før all erfaring fordi rommet selv er en «ren anskuelsesform» vi pålegger verden. Einstein utfordrer dette: Hans relativitetsteori viser at fysikkens geometri faktisk er ikke-euklidisk og bestemt av materie og energi. Dette reiser spørsmålet: Hadde Kant rett i at noe kunnskap er a priori nødvendig, eller er selv geometrien empirisk?
Kants epistemologi i filosofisk sammenheng