Om geometri og romlig intuisjon

Platon | Immanuel Kant | Ren versus anvendt geometri | Syntetisk a priori kunnskap

Dette er et fordjupende essay, for en kortere versjon om et beslektet tema, se Om geometrisk kunnskap og erfaring.

Om geometri og romlig intuisjon, gjennom Platons Menon, Kant og moderne fysikk (ca. 3000 ord)

Dette essayet henviser til «Kapittel 7: Virkeligheten – hvordan det ser ut og hvordan det er» i det nye exphil-programmet ved Universitetet i Oslo.

I Menon demonstrerer Sokrates at en ufaglært slave-gutt kan finne frem til geometriske sannheter gjennom rene resonnementer, uten tidligere undervisning i geometri. Sokrates sier: «Han har ikke disse kunnskapene fra meg. Jeg har bare stilt spørsmål, ikke lært ham noe» (85c-d).

Denne teksten redegjør for hvordan Sokrates bruker slave-gutten til å vise at geometrisk kunnskap må være medfødt. Videre vurderer vi om geometrisk kunnskap virkelig kan være uavhengig av erfaring, eller om den krever sanselig grunnlag, med særlig vekt på Kants kritiske revisjon av Platons posisjon.

---

Platons demonstrasjon og erindringsteorien

Sokrates’ berømte demonstrasjon med slave-gutten i Menon utgjør et av de mest innflytelsesrike epistemologiske eksperimentene i vestens filosofihistorie. Demonstrasjonen har som mål å bevise at læring egentlig er erindring (anamnesis) av kunnskap sjelen allerede besitter fra en tidligere eksistens.

Det geometriske problemet

Sokrates presenterer gutten med et konkret geometrisk problem: Gitt et kvadrat med sider på to fot (dvs. fire kvadratfot i areal), hvordan konstruerer man et kvadrat med nøyaktig dobbelt så stort areal – altså åtte kvadratfot? (Platon, 2021, s. 202)