Om lykke som det endelige mål
Aristoteles | Dydsetikk | Lykke
Om Den nikomakiske etikk, Aristoteles, og lykke som det endelige mål (ca. 1900 ord)
Dette essayet henviser til «Kapittel 14: Plikt og gode grunner» i det nye exphil-programmet ved Universitetet i Oslo.
Aristoteles sier: «Det som i seg selv er etterstrebelsesverdig, sier vi er mer et endelig mål enn det som er etterstrebelsesverdig på grunn av noe annet» (1097a30-32) (s. 327).
Denne teksten redegjør for disse to måtene noe kan være etterstrebelsesverdig på. Videre forklarer vi på hvilken av disse to måtene Aristoteles mener lykken er etterstrebelsesverdig, og hvorfor lykken har denne særskilte statusen.
To måter å være etterstrebelsesverdig på
Aristoteles åpner den nikomakiske etikken med observasjonen at «Enhver kunnen og enhver granskning, og likeså enhver handling og ethvert valg, synes å sikte mot et gode». (Aristoteles, 2021, s. 307) Men disse godene står ikke i et flatt, udifferensiert forhold til hverandre. Noen goder søkes som midler til andre goder, mens andre søkes for sin egen skyld.