Øv deg på hele spekteret av begreper i pensum ved å studere seksjonen «Studiespørsmål».
Programmet
Programmet er delt inn i tre hoveddeler: Vite, Være, Gjøre. Den første omhandler tenkning eller teori rundt erkjennelse, begrunnelse og kunnskap – det vil si epistemologi. Den andre omhandler tingens natur og deres virkelighet, eller ontologi. Til slutt omhandler den tredje handling og moral, eller etikk, som definerer hva handling bør være.
Hver av disse delene er inndelt i kapitler, og hvert kapittel kretser rundt ett eller flere sentrale begreper. Å kunne håndtere disse begrepene med letthet gjør det mulig å løse eksamensoppgaver med finesse.
Innhold i seksjonen «Studiespørsmål»
Denne «Studiespørsmål»-seksjonen forbereder deg på å mestre begrepene i programmet ved å tilby en serie med spørsmål og svar. Hvert spørsmål tar for seg et spesifikt kapittel – et spesifikt begrep – i pensum. Svarene er korte og basert hovedsakelig på tekstene i pensum.
Mange av spørsmålene som behandles her, tar opp eller kretser rundt «studiespørsmålene» i pensumtekstene, som er oppgitt på slutten av hvert kapittel.
Nedenfor finner du et eksempel på en artikkel fra seksjonen Studiespørsmål. Det dreier seg om et kort svar på et studiespørsmål fra Exphil-pensum ved Universitetet i Oslo, til kapittelet «Hvordan skal man leve? Dyd og lykke». Artikkelen er åpent tilgjengelig.
Dyd som middelvei
Hvordan bruke seksjonen «Studiespørsmål»
I maskinenes tidsalder er det viktig å trene opp sine egne, menneskelige evner til tenkning og uttrykk. Den mest interessante måten å bruke denne seksjonen på er derfor å starte med å kun se på spørsmålet, ta penn og papir, og organisere ideer i form av raske, strukturerte notater. Gå gjennom det aktuelle kapittelet på nytt, og let i pensumtekstene etter passasjer som underbygger dine ideer. Oppsummer dem, eller skriv av noen sitater for å huske dem. Når denne skissen til et svar er klar, kan du se på det foreslåtte svaret.
Les det foreslåtte svaret nøye, og studer forskjellene i struktur og innhold mellom dette og din egen skisse. Disse forskjellene bør få deg til å reflektere: Har du tydeligvis glemt å nevne visse punkter? Har du organisert ideene på en annen måte? Kan du revidere utkastet ditt ved å integrere noen utelatte ideer eller ved å endre strukturen? Skissen din er utvilsomt verdifull; forsøk bare å forbedre den i lys av det foreslåtte svaret.
Til slutt kan du lære deg strukturen på et svar «nesten utenat» – et svar som virker tilfredsstillende for deg, og som vil være en kombinasjon av ditt forberedende arbeid og lesingen av det korte svaret foreslått av exphilnerd.