Seksjonen «Eksamensoppgaver» inneholder essays om tidligere eller mulige eksamenstemaer. Å mestre en eksamensoppgave krever mer enn å forstå pensum – det krever evnen til å strukturere, argumentere og formidle under press. Å arbeide med skrivestilen baner vei for en toppkarakter.
Om essayene i seksjonen «Eksamensoppgaver»
Essayene i denne seksjonen er skrevet av mennesker som har fått A på Exphil; Man kan ved ekstrapolasjon anta at de er tilstrekkelig gjennomarbeidet til å fortjene suksess og et godt resultat i Exphil. Noen av essayene er direkte hentet fra forfatternes forberedelsesnotater og fra essayene som ble skrevet til selve eksamen.
Enten det er i seminarvarianten eller selvstudiumsvarianten, består eksamen av et sett med spørsmål eller diskusjonsoppgaver om temaer fra pensum. Seminarvarianten innebærer skriving av flere hjemmeoppgaver om gitte temaer, etterfulgt av en tidsbegrenset skoleeksamen med en rekke spørsmål. I selvstudiumsvarianten består den avsluttende eksamenen kun av en slik skoleeksamen.
Hvert essay som presenteres i seksjonen «Eksamensoppgaver» kan derfor betraktes som et svar på et eksamensspørsmål – enten det dreier seg om en drøftingsoppgave til hjemmeessay i seminarvarianten, eller et av spørsmålene som gis på en tidsbegrenset skoleeksamen i en av de to variantene.
Legg merke til at selve eksamensoppgaven gjerne angir særskilte rammer, for eksempel et minimums- eller ideelt antall ord. Disse må følges nøye, og essayene som presenteres her ville derfor måtte tilpasses deretter for å være gode kandidater til en sterk besvarelse av den gitte oppgaven.
Her er et eksempel på et essay som besvarer en reell eksamensoppgave fra seminarvarianten ved Universitetet i Oslo og fikk karakteren A på Exphil.
Brevveksling mellom René Descartes og Elisabeth av Böhmen.
Hvordan bruke seksjonen «Eksamensoppgaver»
Du har nettopp studert et kapittel ved å lese pensumtekstene nøye og gå gjennom forelesningsnotatene dine. Nå må du arbeide med refleksjon rundt begrepet eller begrepene kapittelet tar for seg. Finn de essayene i indeksen nedenfor som relaterer seg til dette kapittelet, og studer dem.
For å gjøre dette bør du lese den første delen, som inneholder presentasjonen av temaet og noen ganger en skisse til disposisjon. Stopp lesingen der, og forsøk å organisere dine egne tanker skriftlig. Når du har en klar formening om hva du ville ha sagt – med din nåværende kunnskap – dersom du var på eksamen, kan du lese videre. Rett oppmerksomheten både mot innholdet – ideene som løftes frem og fremdriften i resonnementet – og formen: stilen, inndelingen i avsnitt, og måten sitater flettes inn på. Dette er kun forslag til svar; du kan gjøre det utmerket med en helt annen besvarelse. Men vi presenterer her en fremgangsmåte «som fungerer».
Indeks over temaer og essays
Her finner du en liste over eksamenstemaene som dekkes i seksjonen «Eksamensoppgaver», og hvordan de samsvarer med det nåværende Exphil-pensumet ved Universitetet i Oslo.
Kapittel 1. Tenk selv!
Latskap og feighet (Immanuel Kant, Hva er opplysning?)
Kapittel 6. Er følelser et hinder for kunnskap?
Om emosjoner og observasjon (Alison Jaggar, Kjærlighet og kunnskap: Emosjoner i feministisk epistemologi)
Kapittel 7. Virkeligheten – hvordan det ser ut og hvordan det er
Platon og sjelens udødelighet (Platons dialog Faidon, Sokrates)
Om læring og erinring (Platon, Menons paradoks)
Om geometrisk kunnskap og erfaring (Platon, Menon)
Om geometri og romlig intuisjon (Platon, Menon)
Brevveksling mellom René Descartes og Elisabeth av Böhmen (René Descartes, Sinn-kropp problemet)
Kapittel 10: Rom og geometri. Hva kan vi vite uten erfaring?
Fra Platons former til Einsteins krumme rom (Platon, Menon og Albert Einstein, Om rom og geometri.)
Om geometri som syntetisk a priori kunnskap (Immanuel Kant, Albert Einstein)
Om matematikkens visshet og virkelighet (Albert Einstein)
Kapittel 13: Hvordan skal vi leve? Dyd og lykke
Om lykke som det endelige mål (Aristoteles, Den nikomakiske etikk)
Dyd som middelvei: Aristoteles, Foot og Kant (Aristoteles, Philippa Foot, Immanuel Kant)
Kapittel 14: Plikt og gode grunner
Kapittel 15: Er det rette å gjøre det som gjør alle lykkelige?
Nytten som moralens grunnlag (John Stuart Mill)
Om innvendinger mot utilitarismen (John Stuart Mill)
Om livsoptimisme og utilitarisme (David Benatar, John Stuart Mill)
Om livskvalitet og psykologi (David Benatar)
Kapittel 16. Er moralen objektiv?
Om metaetikk (Platon, Aristoteles, Sharon Street)
Darwinismens utfordring til moralsk realisme (Sharon Street)
Kapittel 17. Hvorfor trenger vi stat og myndigheter? Samfunnskontrakten
Hobbes og Locke om naturtilstanden (Leviathan, Thomas Hobbes og John Locke)
Om opprinelse til politiske samfunn (John Locke, Samfunnskontrakten)
Kapittel 18. Hvordan være sammen? Alternativer til kontraksteori
Omsorgsetikk i en globalisert verden (Virginia Held, feminis epistemologi, partikularisme vs. universalisme)
Kapittel 20. Om kultur og identitet
Kulturbegrepet (K.A. Appiah)